Mio i Nupen

Parken ligger så nærme at den nesten er en forlengelse av hagen. Her kan han få løpe og leke så mye han vil både morgen og kveld, men midt på dagen er det så mye mennesker og hunder at det er tryggest å ha bånd på. Han er jo ikke akkurat av den beskjedne typen, så hver gang det kommer et menneske forbi skal han løpe bort å hilse.

Mio finner seg til rette

Kosegutt på det midlertidige teppet.

Dette blikket får jeg når Mio vil leke.

Fineste magen i verden.

Mio blir min

Søndag 13.07.08 reiste jeg til Bergen for å hente en sort valp av rasen Kleinspitz. Egentlig skulle jeg få valp til bursdagen min, som var for seks mnd. siden, men det har tatt lang tid å finne ut hva slags hund jeg egentlig ville ha. Dessuten passet det best å få den i juli for da er hesten min på beite, og jeg har all verdens med tid til det nye familiemedlemmet. Det var ei venninne av mamma som ringte til en valpeformidler i Sverige, som så fikk kontakt med Smallwind kennel i Bergen. De hadde en hannvalp igjen. Det var ingen tvil om vi ville ha den, og tre dager seinere satt vi på flyet. Sissel og Odd Helge Røstøen var kjempehyggelige, og valpen var nydelig. På flyplassen sov han på fanget mitt i to timer, sov hele flyturen og våknet først da vi kom hjem. Etter ca to døgn var navnet klart. ''Mio'' er et spansk ord for ''min''.

Peneste Mio